Om Norsk Institutt for Deliberate Practice

Den første driven
I 2018 begynte vi å bygge opp det som gradvis skulle bli Norsk Institutt for Deliberate Practice. Vi var som terapeuter flest opptatt av faget, og hadde sterk driv til å utvikle så god hjelp som mulig for pasientene. Driven hadde i mange år ført oss til veiledning, kurs, og lesesalen, hvor vi etter beste evne forsøkte å bli bedre terapeuter. Vi la merke til at vi ble klokere i teorien, men at kunnskapen ikke ble til ferdigheter. På denne tiden fikk vi høre om Tony Rousmanieres bok om ferdighetstrening (Rousmaniere, 2016), og sendte en medarbeider til en av hans workshops i Stockholm våren 2018.
Dette ble et vendepunkt for oss. Rousmaniere løftet fram hvordan vi er utøvere av et avansert håndverk og som alle håndverkere må øve. Hans u-kompetitive holdning til terapimodeller, erkjennelsen av at terapi er livslang læring, og at vi trenger metode for å konvertere kunnskap til ferdighet, gikk rett hjem hos oss. Vi satte kursen tilbake til Favnes fagmiljø, full av inspirasjon til å leke (/lekeslåss) med deliberate practice på hjemmebane.
Et samarbeid tar form
På denne tiden ble vi kjent med Alexandre Vaz, og begynte å utdanne noen av våre medarbeidere mer inngående – også som DP-veiledere. Samarbeidet ble tettere og tettere med Rousmaniere og Vaz. I hver våre hjørner av verden samarbeidet vi om å trekke ut essensen ut forskningen på ferdighetstrening, og lage en anvendelse for terapeuter som var praktisk mulig å bruke.
I 2020 ble vi invitert til å delta i etableringen av International Deliberate Practice Society, og fikk dermed anledning til å jobbe med tilgjengeliggjøring av metoden med en helt ny radius. Vi la mye tid og krefter i dette internasjonale løftet. I samarbeid tydeliggjorde vi begreper, testet oss fram til mindre forvirrende fremgangsmåter og fant fram til formater på treningen og øvelsene som tilgjengeliggjorde metoden på en helt ny måte. En del av dette arbeidet var å lage materiale som terapeuter fritt kunne benytte seg av i treningen. Og materialet ble bedre og bedre.
Utvikle peiling med prøving og feiling
Vel hjemme begynte vi å lete etter en form for ferdighetstrening vi kunne bruke i en hektisk klinikkhverdag. Dette var krevende arbeid, fordi det på den tiden eksisterte lite råd og vink til hvordan man kunne gjøre dette. Over tid prøvde og feilet vi oss fram. Fagmiljøet på Favne vakte litt oppsikt i DP-kretser utenlands, og vi ble bedt om å presentere arbeidet vårt på IEDTA-konferansen i Boston 2019. Det var gøy at lille Favne vakte interesse internasjonalt. Vi visste samtidig innerst inne at vi hadde en lang vei å gå før vi hadde dreisen på målbevisst ferdighetstrening. Jakten etter metode begynte mer og mer å ta form som utvikling av metode.
En ny veilederutdanning
Vi ønsker å bygge et nettverk, ikke en pyramide. Da er det viktig at vi greier å beskrive ferdighetene som trengs hos veiledere også, lage en trening for dem, og et objektivt kodingssystem for rating av disse ferdighetene. En viktig del av arbeidet var derfor også å utvikle en veilederutdanning som formidler DP-veilederferdigheter.
Denne utdanningen er vi stolte av!
Nytt mål: Å løfte opp deliberate practice i Norge
Dette var veldig meningsfullt arbeid, men vi kjente på er voksende ønske om å gjøre dette materialet tilgjengelig også på egne breddegrader. I 2020 inviterte vi Alexandre Vaz til Norge for å hjelpe oss å løfte opp temaet, vi skrev et essay om målbevisst ferdighetstrening i Tidsskriftet sommeren samme år, og begynte å snakke om, skrive om og demonstrere målbevisst ferdighetstrening til stadig flere klinikker og arbeidsplasser. En milepæl i dette arbeidet var da Schizofrenidagene bestemte seg for at det vi driver med representerer lovende nye takter, og ga plass til at Vidar Husby og Alexandre Vaz skulle holde flere workshops og en keynote-presentasjon for 900 publikummere høsten 2021. Ekstra gøy var det at Bruce Wampold, en av våre mest anerkjente psykoterapiforskere, presenterte rett før oss. Han avsluttet sin presentasjon med at å understreke at terapeuter må trene på relasjonelle ferdigheter, og at deliberate practice er en velegnet måte å gjøre dette på. For en pasning!
Interessen øker
Etter dette fortsatte vi jevnt og trutt med arbeidet over, og flere og flere viste interesse og engasjement for målbevisst ferdighetstrening. Etter Schizofrenidagene ville tre forlag at vi skulle skrive bok om målbevisst ferdighetstrening, og vi endte opp med å samarbeide med Gyldendal Akademisk om den første norske boken om temaet, som kom ut i 2023.
Et institutt i emning
Vi hadde siden 2020 sett at alt arbeidet vårt med deliberate practice fortjente en egen synlighet og tilgjengelighet. Prosjektet ble til både gjennom frivillig bruk av fritid og at Favne støttet voldsomt opp, men vi ville ikke at Favne som en privat klinikk skulle være rammen for arbeidet. Vi ønsket å lage en ressurs-hub for terapeuter som vil lære målbevisst ferdighetstrening, der man både kan finne oppdateringer, materiell og utveksle erfaringer. Vi håper at Favne vil bli husket for sin langvarige satsning og seiglivete tro på at målbevisst ferdighetstrening er et viktig steg videre for faget. I denne historien har Favne satt kommersielle interesser lang til side, og lagt til rette for utviklingsarbeide mens langt mere penger fosser ut en hva som kommer inn – år etter år.
Slik vokste Norsk Institutt for Deliberate Practice seg til – fra et internt fagmiljø, til et internasjonalt samarbeid, tilbake til et nasjonalt arbeid med å fremme terapeuters utvikling i Norge.